Universitetsmuseet ved UiT – Norges arktiske universitet holder i dag hva sies å være det største arkivet for joik i verden. Universitetsmuseet er nå inne en prosess med å publisere joikopptak på forskjellige digitale plattformer gjennom DigiJoik-prosjektet. Samtidig utgir et mangfold av kunstnere og institusjoner sine egne eldre joikeopptak eller nye joiker på digitale plattformer, og dermed signalisere at bruk av eldre joikopptak er i rask endring.

Museet ble sterkt kritisert for å begrense tilgangen til en viktig del av samisk kulturarv, da tilgang til arkivet hovedsakelig var mulig gjennom personlig besøk på museet. Arkivet har hatt mange besøk av samiske kunstnere og blir sett på som en skatt kiste for innsikt i mangfoldet av eldre joiker og tradisjoner. Mange artister har basert sitt eget arbeid på joikopptak de har hørt i arkivet, som f.eks Inga Juuso. I denne direktesendte podcasten undersøker vi relasjonene mellom arkivet og hvordan det oppfattes og brukes av samtidens joiker og kunstnere.

I hvilken forstand har arkivet formet samiske kunstnere? Hva kan joikarkivet lære oss fra et kunstnerisk perspektiv?
På hvilke måter blir det innspilte materialet oppfattet og brukt av samtiden artister?

Samtalen vil handle om å lytte, oppfatte og vitalisere med utgangspunkt i det forskjellige oppfatninger og perspektiver deltakerne har fra sine erfaringer med arbeidet med joik-opptak fra Universitetsmuseet ved UiT – det arktiske universitetet i Norge.

Foredraget vil bli tatt opp live til podcasten Sámi ritmmat / Samiske rytmer.