Forholdet mellom nasjonal lakseforvaltning og samiske laksefisketradisjoner er stadig konfliktfylt.   Blant aktuelle utfordrende spørsmål er den siste avtalen mellom Norge og Finland om Tanaelva, som har møtt stor motstand fra de samiske samfunnene på begge sider av elven, blant annet fra Tana vassdragets fiskeforvaltning, fire fiskeri-kooperativer i Finland og kollektivet Ellos Deatnu. Mange argumenterer for at lokale tradisjoner og kunnskaper om laksen ikke er legitim kunnskap i forvaltninga av elva. Samtidig pågår det et arbeid med å skape en helhetlig forvaltningsplan for Tanaelva som inkluderer nettopp tradisjonell kunnskap. 

2019 er det internasjonale lakse-året, og UiT- Norges Arktiske Universitet i samarbeid med Riddu Riđđu inviterer til et seminar hvor de aktuelle konfliktene, samiske tradisjoner, og mulige veier for grenseoverskridende samarbeid om villaks blir belyst. Deltagerne er aktivister og eksperter på samisk terminologi og kunnskap om villaks, med fersk innsikt fra nylige rettssaker og konfliktene omkring forvaltningen av Tanaelva.

Seminaret er på engelsk.

I panelet sitter:

• Aslak Holmberg: laksefisker, aktivist, politiker og akademiker fra Utsjok.
• Kati Eriksen: lakseaktivist fra Utsjok. Kati var en av flere som gikk til rettssak mot den finske staten for å få sine tradisjonelle fiskerettigheter anerkjent – og vant!
• Solveig Joks: førsteamanuensis ved Samisk Høgskole. Hun har skrevet doktoravhandlingen «Laksen trenger ro» med spesielt fokus på tradisjonell kunnskap om Tanaelva og laksefiske i elva.
• Ordstyrer Camilla Brattland: førsteamanuensis ved UiT – Norges Arktiske Universitet. Sammen med Solveig Joks er hun deltager i det nye forskningsprosjektet SALCUL som skal bidra til et bredere kunnskapsgrunnlag for forvaltning av laksens kulturmiljø.

Image

Image