Elveurfolk er Årets nordlige folk 2026
Riddu Riđđu har gleden av løfte fram elveurfolk som Årets nordlige folk 2026. Årets delegasjon vil bestå av ulike urfolk fra Alaska, Turtle Island/Kanada, Kalaallit Nunaat, Sápmi og Ainu-territoriene i Japan – samfunn som alle lever i tett samspill med elvene, der vannet bærer historier og kunnskap mellom generasjoner.
Årets nordlige folk er ett av festivalens mest sentrale kulturpolitiske tiltak. Gjennom mer enn 25 år har prosjektet bygd broer mellom samer og andre urfolk i nordområdene, og gjort Riddu Riđđu til en internasjonal møteplass for kulturutveksling, alliansebygging og solidaritet.
I 2024 valgte vi å hedre skeive urfolk. For første gang tok prosjektet utgangspunkt i en tematisk og tverrkulturell gruppe på tvers av urfolk og landegrenser. Valget var et bevisst grep for å skape rom for stemmer og erfaringer som lenge har stått i randsonen, også innen våre egne samfunn. I 2026 gjør vi det igjen. Ved å invitere elveurfolk samler vi urfolk fra ulike nordlige regioner som alle lever med – og av – elvene.
Hvorfor elveurfolk?
Når Riddu Riđđu i 2026 løfter fram elveurfolk som Årets nordlige folk, skjer det i en tid der elver over hele Sápmi og i nordlige urfolksområder bærer konsekvensene av generasjoner med industrielle inngrep, overfiske og et klima i rask endring. Kampene for vassdrag som Deatnu i Sápmi minner oss om at elver ikke bare er natur, men levende relasjoner og selve grunnlaget for urfolks liv og framtid.
Også i Kåfjord bærer elvene tydelige spor av disse kampene. Vassdragene er sterkt preget av vannkraftutbygging, og gjennom flere tiår har lokalsamfunnet levd med konsekvensene av inngrepene. Samtidig har ildsjeler i lokalsamfunnene arbeidet utrettelig for å ta vare på det som fortsatt finnes, og for å gjenvinne noe av det som har gått tapt.
I Birtavarre har bygda stått i konflikt med kraftselskap i over femti år, og lever med de langvarige konsekvensene av vannkraftutbyggingen i Guolaš. Kampen pågår fortsatt den dag i dag.
Også i Manndalen har lokale krefter tatt ansvar. I lang tid har Manndalen Jeger- og Fiskeforening arbeidet målrettet for å gi Manndalselva tilbake en tilstand som ligger nærmere livet den hadde før utbyggingene – til beste for både fisken, naturen og sambygdingene.
Disse lokale kampene er ikke unike og er en del av et større bilde. Det som skjer i én elv, påvirker andre elver, havet som tar imot vannet, og samfunnene og livsformene som er avhengige av dem. Dette er ikke bare et økologisk tap, men er også et mulig brudd i overføringen av kunnskap mellom generasjoner. Å løfte elveurfolk handler derfor om å synliggjøre de dype forbindelsene vi som urfolk har til våre områder, og om å gi plass til våre historier, vår kunnskap og våre egne løsninger i møte med et klima og samfunn i rask endring.
Kunnskap som renner på tvers av grenser
Prosjektet tar utgangspunkt i at det er urfolk selv som bærer kunnskapen og løsningene som trengs for å ta vare på egne områder, samtidig som vi inviterer til en feiring av våre mangfoldige elvekulturer og fellesskap.
Arbeidet bygger videre på The International Indigenous Salmon Peoples Gathering i Kárášjohka i 2024 og Karasjok-erklæringen som fulgte, og som tydelig understreker behovet for samarbeid, respekt og urfolks selvbestemmelse i forvaltningen av vann og laks.
Les Karasjok-erklæringen her.
I 2026 vil Riddu Riđđu legge til rette for møteplasser, kunnskapsutveksling og samarbeid mellom elveurfolk fra ulike nordlige områder. Som del av dette lanserer vi en Open Call, der kunstnere og tradisjonsbærere med tilknytning til elveurfolk inviteres til å søke om å delta i delegasjonen for Årets nordlige folk på Riddu Riđđu 2026.
Les mer og søk her.