Installasjonen Mens vi venter på forsoning er en reaksjon på Norges sannhets- og forsoningsprosess som tilsynelatende har stoppet opp. Forsoning skal i utgangspunktet skje mellom to eller flere parter, men den pelskledte installasjonen tilbyr i stedet et trøstende, avsondret rom der enkeltmennesker kan reflektere og begynne forsoningen med egen smerte og opplevelser. 

Pels er det sentrale materialet og gir assosiasjoner som varme, femininitet, luksus og omsorg, iblant dyrevelferdsmessig problematisk, samtidig som jakt og reindrift er blant samenes primærnæringer. Pelsverk har vært en viktig handelsvare for samer i over tusen år, og bruken av pels og skinn er essensiell for eksistensen til alle arktiske urfolk. 

Kunstner Susanne Hætta skapte verket til Dáiddadállus 10-årsjubileum, og til Riddu Riđđu omdanner hun utsiden av Mens vi venter på forsoning for å forsterke dets grunntanke om at du også alene må komme til en forsoning med opplevelsene statens fornorskningspolitikk har påført deg. 

Støttet av: Dáiddadállu, Bergesenstiftelsen og Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond.