1989 markerer starten på en ny fiskeripolitikk da mange sjøsamiske fiskere mistet retten til å fiske. Som svar på overfiske innførte myndighetene individuelle kvoter, som førte til at større og mer ressurssterke aktører kjøpte opp kvoter og med det presset ut små, lokale fiskere, samtidig som makta ble sentralisert bort fra kyst- og fjordsamfunn. 

Kvotesystemet har kommet kapitalkreftene til gode, og for unge fiskere i sjøsamiske områder har terskelen for å komme seg inn blitt nesten uoverkommelig. 

I 2023 kom Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som viser til flere grove eksempler hvor sjøsamiske fiskere er kasta på land. I rapporten anbefaler kommisjonen å tørke støvet av Kystfiskeutvalgets rapport fra 2008 “Retten til fiske i havet utenfor Finnmark” og ba om at forslagene i rapporten følges opp. 

Utvalget foreslo blant annet å lovfeste sjøsamers rett til fiske i havet utenfor Finnmark - en rett basert på historisk bruk, folkerett og rettferdighet. Men hva har egentlig skjedd siden? 

Det er på høy tid å ta debatten: 

Er kystfiskeutvalgets historiske arbeid skrinlagt? Eller er det fortsatt håp for sjøsamiske fiskere? 

Denne paneldebatten er et samarbeid med den sjøsamiske næringsorganisasjonen Bivdu.

Seminarene under Riddu Riđđu Festivála er støttet av Fritt Ord.

Image